torsdag 8. januar 2009

Anmeldelse av Kaninbyen

Kaninbyen er skrevet av Arild Rein og er den siste boken og en del av Stavanger trilogien.

Kaninbyen handler om Johnny Roxmann som er en tidligere politimann. Han ble sparket fra jobben fordi han ble mistenk for å drive med hallikvirksomhet. Nå bor han i Eiganes kolonihage og er nå desillusjonert. Han lever på å stjele, noe som han ikke får dårlig samvittighet av.For å tjene litt ekstra penger skal han selge bakte gourmet poteter på glá mat festivalen. I tillegg dyrker han sine egne grønnsaker i det lille drivhuset sitt. Der blir grønnsakene hans angrepet av sibirsneglen som han hater, fordi kveldene hans går med på å drepe dem.

Johnny mener at Stavanger er som et tomt eggeskall. Han mener og at mottoet i Olje-Noreg er: "La faen andre jobba som slavar og skapa verdiar så kan me fjellaper sitta på fjelltoppane våre og skumma fløyten og runka kvarandre. Det er jo produksjon det òg."

Johnny har en sterk migrene som han ikke klarer å kontrollere og når den inntreffer må han sykle fra alt og alle fort hjem å ta medisinene sine. Han kaller migrenen den "den helvetes jævla sjukdommen"

Johnny har ingen tro på Norge og han hater Stavanger. Han har planer om å flytte til utlandet. Han synes nordmenn har alt for mye og er utakknemmlige. Han sier: "Ein fekk berre håpa på at børskrakket kom snart at taket og veggane på pengebingen vår rasa sammen &. Så var det berre å sitta og venta på at Golfstraumen snudde slik at isbjørn og polarrev kunne ta over igjen."

Jeg vil ikke anbefale Kaninbyen til noen som vil lese en interessant og spennende bok. Jeg synes ikke den var kjekk å lese og jeg falt mange ganger ut av teksten. Jeg synes også at hovedpersonen Johnny var altfor negativ. Han så negativt på alt og Stavanger blir beskrevet som en stygg og lite koselig by.

Det mange har reagert på, og som også jeg reagerte på, var at det var alt for mye banning, det gikk nesten ikke å lese en setning uten at man kom over et banneord. Forfatteren har sikkert brukt banningen som et hjelpemiddel, men jeg likte det ikke. Jeg synes at banningen ble forstyrrende og det gjorde det vanskelig å følge med og forstå handlingen i boken.

Jeg ville gitt denne boken terningkast 2.

















1 kommentar:

Anne Kirsti Bilsback sa...

Du har fått med flere relevante ting fra boka. Banning er et sterkt virkemiddel som det kommer frem her. Du sier at det ødelegger for boka, hvorfor tror du forfatteren tar i bruk dette språket?